På`n igjen?

Nå er det i gang! Stemningsleiet mitt er begynt å svinge. Toppene og bunnene blir stadig større for hver gang. Dette er nok første gangen på drøye 2 år at jeg er våken sånn midt på natten. Lille vekket meg for en drøy time siden, og etter det har hode mitt rast av gårde i eget tempo med alle mulige tanker. Det går for det meste i planlegging, og selvsagt en hel del avsporing fra det også. Så da står jeg opp og gjør litt for å roe ned. Det høres jo litt rart ut, men det er bedre enn å ligge i sengen og spinne meg selv enda mer opp. Jeg har snart vært oppe i 45 min, og skal legge meg igjen når den tiden er over.

Jeg har begynt å skrive ned når jeg har de ulike periodene og lengden på dem slik at jeg kan ta det med til DPSen og vise dem litt mer konkret. Siden jeg ikke har vært syk mens jeg har gått til dem har de ikke stemplet diagnosen min enda. Det har heller ikke vært nødvendig siden jeg ikke har ønsket å gå på medisiner. Dette er nok til mest frustrasjon for min kjære, som vil at helsevesenet skal si hva som feiler meg. Han har de siste dagene begynt å sette seg inn i Bipolar lidelse, og vi er blitt enige om at vi skal snakke med hans mor om det også når hun kommer før påske.

Med den opp turen jeg opplever nå er jeg nok mest redd for hvordan nedturen blir. Hos meg så kommer det alltid en depressiv periode rett etter en periode med hypomani. Den forrige slike perioden hadde jeg 2-3 dager hvor jeg begynte å gråte, nesten sånn helt uten videre, ved enkelte anledninger. Nå vet jeg litt bedre at det for det meste er fordi hjernen min er skrudd sammen slik og ikke fordi jeg er et så håpløst menneske. Det tok en uke før jeg følte meg normal igjen, som ikke er så veldig lang tid. Har hatt lengre depressive perioder. Men nå er tiden min over og sengen står for tur. Gjespet nettopp og føler meg passe sigen i kroppen, så har troen på å få sove.

Annonser

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *